Tåke-turen
I dag skulle vi egentlig på Melen sammen med et vennepar, men de meldte avbud. Skulle vi dra på tur , eller skulle vi bli hjemme? Hm , tåka så vi lå langt ned i fjella. Vi bestemte oss for å gå på Sjurvarden/Stemshesten fra Rødal på Farstad. Optimistene la vi i veg, for jeg var sikker på at det kom sol på toppen, noe kallen ikke var sikker på nei. Han har alltid et men, nei, muligens, tror ikke... typisk han;-))
Vi fant fram og begynte å gå opp dalføre. Bratt, brattere, bratt også var vi oppe, klar til videre vandring i et fabelaktig terreng. Lettgått og tørt. Slitet opp to 45 minutt og det var verdt hver en svette dråpe. Tåka var tett så tett, men stigen vi gikk var godt merket og vi gikk fra merke til merke oppover. (Merkene var laget av steiner).
Vi kom opp til Olavsbu. Ei fin jaktbu i stein med mulighet til overnatting. Ut i tåka igjen og vi bare fulgte stigen og merkene videre.
-Og plutselig så var vi bare oppe,- men herlighet for en grøt!! Null sikt, men vi øynet et håp i at kanskje sola trengte igjennom. Og det gjorde den;-) Jeg fikk rett!!!!
Vi sola oss i solhellinga, spiste niste og så på tåka under oss. Fantastisk!
Her var jeg kliss våt av svette!
Toppen
Melen
Melen i Tåke
Sol i tåke
For enkelte er det ikke nok å gå i fjellet, så han syklet hjem. Vel hjemme laget vi god kveitemidddag til fem familiemedlemmer som kom på besøk. Og nå er det snart tid for 17. mai og bunad.
Ps.: Jeg har mer lyst til å gå i fjellet. Det gjorde jeg 17. mai 2009;-))
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar